Regn, livet er for kjipt.

Alle vet at vi nå står en våt og regntung periode i vente.
Det viktigste er å tenke positivt, tenk at vi har alle lysglimt rundt oss i vennekretsene.
Snart blir det snø og koselig Jul for dem som liker det.
Men noen tar dette ekstra tungt, derfor har jeg skrevet en liten liste med forhåndsregler i forhold til regn:

4 ting som kan være en god ting mot regn.

- Bli så våt at du faktisk driter i hvor våt du er.
-Paraply
-Regntøy (HellyHansen ambefales)
-Bli inne

Hvis man bruker en av disse alternativene kan det lette på humøret.

For å gjøre en jævli lang historie jævli kort...

... så døde han et sted ved middelhavet.

Alle veier fører aldeles ikke til Rom.

Alle veier fører til Rom, er et kjent sitat. Men jeg kan herved være vitne på at dette ikke er sant.
Romerriket var tegnet på noe godt, alle hadde det bra i Romerrike, det var sånn nogenlunde rettferdig. Roma hadde de alt, damer, fester, listepop, penger, drikke og sist men ikke minst brød og sirkus.

Javell Roma hadde alt i verden og alle veier fører til Rom. Hvis vi da trekker paraleller til dagens samfunn, ja ta for eksempel Bergen. hvis vi sier at Kaffe er tegnet på Roma i denne lille fortellingen, kan jeg med god samvittighet si at alle veier absolutt ikke fører til Rom.

For jeg og min gode venn Simon, skulle finne ett sted der de selger 1,5-3 dl kaffe i små kopper, desverre var det litt seint og som sikkert ikke alle vet så er ikke jeg og Simon 18 enda.
Vi startet med ett beskjedent, "jaa, hvor skal vi gå?".
så ble vi stående mitt i ett kryss å tenke, men ikke faen om vi kom på et eneste sted.
Selfølgelig selger de kaffe på sevenelleven men det er ikke Roma, det er mer København.
Men det er latterlig at det plutselig ble om jeg kan si 18 år på kaffe i byn etter 20:00.

Jeg bare sier falsk legg folkens, falsk legg.

Going Home.

Idag så jeg en artig mann. Jeg la merke til han med engang.
Han hadde svarte jeans, skjorte og dressjakke hengende over. Sleiken var godt plasert på hodet.
Denne mannen velger jeg å kalle Alfred, for meg er dette en typisk Alfred.
Ikke noe vondt ment mot de som heter Alfred, men dette er en stereotype Alfred, i hvertfall etter mitt hodet. 

Tilbake til hvorfor jeg skriver om Alfred.
Det var tidlig på morgenen på busstoppet jeg først fikk øye på han.
Alfred hadde en rar sving på hoften, han gikk veldig snodig. Nå tenker sikkert noen "homofil", men nei jeg velger å ikke ta det helt dit.
Det som var mest rart med Alfred var at han først gikk forbi meg på busstoppet mot øst, 2 minutter senere ser jeg han på andre siden av veien gå mot nord inn mot sentrum.
Etter noen minutters venting kommer bussen, jeg hopper på og rekker ikke å komme til Danmarksplass til øyenene mine nærmest hopper ut av skallen, for der er han søren meg igjen!
Sleiken på samme sted, buksen like langt oppe, dressjakken på skulderen og samme hoftevrikk.

Jeg lurte på hvor han skulle, jeg kom frem til:

Alfred er en fattig mann. Han bor hos andre folk og bruker det meste av dagen på å gå.
Han er utrolig fasinert av overgangsfelt og krysser aldri en vei uten å gå over på grønn mann.
Alfred var en gang i en ulykke, han fikk hjerneslag, han lærte seg å gå igjen men hjernen henger fremdeles igjen på 80-tallet.
Alfred er en stilfull mann men har ikke helt fått det slik han ønsket det skulle bli i sitt private liv.

Stakkar Alfred.